top of page
Search

Ulovligheter - Veg og hyttebyggingsak i Steinkjer kommune.

Updated: Aug 19

Oppdat. 9. august 2023: Bratbergs posisjon i Steinkjer kommune. Styreleder i Steinkjerbygg. Ellers i styret for alle datterselskapene. Se første del av bloggen. Når blir det korrupsjon?

Sammendrag: Se video


Våre kostnader for å få rettmessig flytting av vegen, etter 5 års ulovlig bruk, var: 300-400 tusen kroner. Vegen slik den var ulovlig anlagt før flytting 6. juli 2016.


Tidslinjen (under utarbeidelse)


Kommunens tap:

Strandsoneforvaltning Jordvern Allemannsrett 1 Allemannsrett 2


Allmennheten mistet Kjøkken i fjæra



Privatisering av strandsonen.

I 2008 fikk vi ny plan- og bygningslov og i 2011 fikk vi "Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen". Dette skulle gi varig vern av strandsonen for allmennheten og fremtidig generasjoner. I 2013 gir Steinkjer kommune flere dispensasjoner som ekskluderer allmennheten. Kommunens forakt for statlige retningslinjer trer frem. Se utklipp fra nettutgaven av Trønderavisa, en videreføring av saken fra 2013.


Hovedaktører i saken: Steinkjer kommune v/ordfører Bjørn Arild Gram (nå forsvarsminister), tidligere ordførerkandidat Per Tore Bratberg, grunneier, grunneiers far, Steinkjeradvokatene ANS v/adv. Anders Kjøren og Advokathuset Trondheim DA v/adv. Per Wold. Domstolleder i Frostating lagmannsretts Sven-Jørgen Lindsetmo er også involvert gjennom måten han administrerte det som skulle være ankeforhandlinger etter adv. Kjørens etablerte jordskifte-sak. Mer om dette senere i bloggen.


Det er en forvaltningssak der en av tiltakshaverne for ulovlighetene, Per Tore Bratberg, har vært/er en del av forvaltningen. Se styret i det heleide kommunale selskapet Steinkjerbygg, der han er styreleder.

Det har således blitt en forvaltningssak og en privatrettslig sak, der Bratberg er nøkkelpersonen. Det er kjent at slike saker er utfordrende, spesielt for småbyer som Steinkjer, der alle kjenner alle. Steinkjer kommune har huset tre forvaltningsnivåer: kommunen, fylkeskommunen og fylkesmannen (nå stadsforvalteren).


Aldri vært ansatt i Steinkjer kommune.

Bratberg presiserte i tingrettssaken at han aldri hadde vært ansatt i Steinkjer kommune. Formelt sett kan dette være riktig, men han har vært ansatt i kommunens heleide eiendomsselskap Steinkjerbygg KF som styreleder og derav jobbet i nær kontakt med både kommunens politiske og administrative toppledelse. Det gjelder både ordførere, rådmenn (kommunedirektører), utviklingssjef og bygningssjef, herunder bygningssjef Gildes stab.







Kommunens web-side. Steinkjerbygg KF - Organisasjonskart.


Det er grunn til å se på organisasjons-kartet for Steinkjerbygg KF med alle underordnede foretak, datterselskap. Her ar han vært konsernspiss som styreleder i Steinkjerbygg KF og styremedlem i alle datterselskapene. At han har vært en viktig del av forvaltningen, sammen med den gang ordfører Bjørn Arild Grams politiske og administrative spann, er uomtvistelig.


Vi hevder at Bratberg gjennom dette har kunne ta seg tilrette med alle ulovlighetene. Dessuten at han gjennom sin posisjon i alle kommunens eiendomsforetak har kunne benytte vegen i fem år før den ble flyttet. Vi legger også til grunn at Steinkjeradvokatene v/advokat Kjøren har vært medvirkende til at saken har fått slik dimensjon.


Advokat Kjøren har fremstått med usannheter. Han har ved to anledninger motsatt seg å møte i forliksrådet. Første gang etter vår forliksklage i 2018. Deretter vår andre forliksklage i 2019, der han også avviste å møte, for å finne en minnelig løsning. 1. nov. 2020 stevnet vi Bratberg/grunneier/grunneiers far for tingretten.


Se web-siden til det heleide kommunale selskapet "Steinkjerbygg KF". Med ordfører Bjørn Arild Gram, nå forsvarsminister, som sentral aktør i ulovlighetene kring veg- og hyttebyggingensaken, så begynner saken å bli heftig. Det at Gram samtidig med at han var ordfører også var styreleder i Kommunenes sentralforbund KS, gjør saken ytterligere utfordrende. Se noen av "brødrene" i saken.


Kommunen har vært i besittelse av en lokal domstol som har administrert saker både i førsteinstans (tingretten) og særdomstolen (jordskifteretten). Det meste av dette lokalisert på Sørsileiret i Steinkjer.


Det er ikke tilfeldig at sentrale myndigheter ville redusere/sentralisere antall tingretter fra 60 til 23 steder og at Senterpartiet er selve eksponenten for motstand mot dette. Hvor mye urett som er forvaltet lokalt på makthavernes premisser i de lokale domstolene kan man bare tenke seg. Her følger vår sak:


Bratberg benyttet den ulovlige vegen, han anla, i 5 år før den ble flyttet.

16. juni 2011: Dette er hva som møtte oss da vi kom fra reise. Plen var blitt til veg og vår avkjørsel fra fylkesveg var tatt i bruk.


Tidslinje fra da Bratberg og grunneieren startet med å tegne situasjonskart for vegtraseen 30. juli 2010.


Bratberg, hans sønner og en lokal maskinentreprenør var i ferd med å anlegge veg med vår avkjørsel fra fylkesvegen som utgangspunkt.

Videre over noe av vår eiendom, gjennom LNF-A området og i 100 m beltet strandsonen, der det er forbud mot tiltak, §1-8 i plan- og bygningsloven.

Vegen var nært ferdigbygd da vi kom fra reise 16. juni 2011.


Vi kontaktet kommunen og fikk opplysning om at Bratberg nært et år tidligere hadde søkt om riving av en gammel hytte og oppføring av en tilsvarende ny hytte i 100 m beltet strandsonen. Dessuten fremgikk det at septikktank skulle tømmes med traktor og vakumvogn.


I søknaden var det vedlagt situasjonskart for veitrasé. Situasjonskartet var underskrevet av både grunneieren og Per Tore Bratberg og var datert 30. juli 2010.


Det viste seg at Bratberg hadde anlagt vegen i en annen trasé, med vår avkjørsel fra fylkesveg, enn det situasjons-kartet han hadde fremlagt i sin søknad til kommunen.



Statens vegvesen var ikke innvolvert.

Vegen var anlagt med vår avkjørsel fra fylkesveg uten at Statens vegvesen var innvolvert. Her lå det ann til at vegen skulle betjene hyttefeltet på 7 hytter. Trafikksikkerhet var ikke vurdert. Det hadde tidligere skjedd en ulykke ved avkjørselen. Våren 2000 skjedde det en ulykke ved innpåkjørsel til fylkesveg:

Se full størrelse.

Rød farget skrift viser tilført kommentarer til illustrasjon av kollisjonen, fra vårt brev 6 til kommunen, med Bratbergs anlagte veg til hyttefeltet. Det var her Bratberg, Steinkjer kommune og advokat Kjøren skulle presse igjennom adkomstveg til et hyttfelt på 7 hytter.

Det skulle vært mulig for kommunen å innse at en fjerde veg inn mot krysset "Bratbergs veg" ville skape en uholdbar trafikksituasjon. Selv etter at vegen ble flyttet synes det klart at vår innkjørselen ikke er konstruert etter tilstrekkelige sikkerhetsstandarder, se video.



Den omsøkte vegen, fra situasjonskartet 30. juli 2010 hadde fått navnet "Kart veitrasé godkjent" i kommunearkivet. I kommunens brev til Bratberg 6. juli 2011 "Endring av gitt rammetillatelse og igangsetting" fremgår det at kart vegtrasé som var underskrevet av både Bratberg og grunneieren var en del av tegnings-listen.


I søknaden var det også vedlagt et dokument kalt "Forhold knyttet til dispensasjon fra Plan og bygningsloven § 19. I dette dokumentet fremgikk det at det var planer om en gradvis fornyelse av alle 7 hyttene i hyttefeltet.


Spørsmålet til Per Tore Bratberg blir da om han hadde tenkt at septiktankene til alle 7 hyttene skulle tømmes med traktor og vakumvogn, slik han beskrev det i søknaden eller om det forelå planer om vegbygging. Situasjonskartet og vegen han anla i praksis tilsier det siste. I så tilfelle ville det være en reguleringssak, (plan og bygningsloven §12-1), som skulle vært lagt ut til offentlig innsyn og ikke slik de påsto, at vi ikke hadde rettslig klageinteresse.


Dessuten, om han hadde tenkt at alle 7 hyttene skulle benytte vår avkjørsel fra fylkesvegen over noe av vår eiendom. Alt av offentlig kartmateriale viste at vegen var anlagt over vår eiendom. Full størrelse.

Det var her vegen til hyttefeltet på 7 hytter ble realisert da vi var bortreist. Traseen var i strid med det tidligere ordførerkandidat Bratberg hadde vedlagt i søknad til kommunen.






Videre følger to satelittbilder fra området. Før og etter ulovlig veg- og hyttebygging.

Det første satilittbilde er fra før Bratberg bygde den ulovlige vegen. Gammel hytte og naust innrammet med rød sirkel. Full størrelse.

Det andre satilittbilde er fra etter Bratberg bygde den ulovlige vegen. Ny hytte og naust innrammet med rød sirkel. Full størrelse. Zoom inn veg og avkjørsel fra fylkesveg.


Kommunen trenerte våre henvendelser.

Vi varslet kommunen om den ulovlige vegbyggingen ved flere anledninger sommeren og høsten 2011 og ba om at bruken av vegen ble stoppet. Det skulle vise seg at kommunen trenerte våre henvendelser. Først nært to år etter erkjente kommunen at det var bygd ulovlig veg.


Det ble hevdet at det var opprustning av landbruksveg og at det alltid hadde gått veg i traseen. Vegen var primert tenkt til landbruksveg, ble det sagt. Det kan vel vanskelig forsvares å si at det har gått veg i traseen selv om vi har gitt grunneier sporadisk tillatelse til avkjørsel fra fylkesveg med traktor.


Foto av beitende kuer sommeren 2009. Satelittkart Kan noen se veg her?


Kommunen fragmenterte saken til to saker:

  • En hyttebyggingssak der Bratberg var tiltakshaver.

  • En vegbyggingssak der grunneier var tiltakshaver.

Dermed hadde de fristilt tidligere ordførerkandidat Bratberg for ansvar for den ulovlige vegbyggingen. Han har vært/er en del av kommunens forvaltning både politisk og administrativt, Fire perioder i kommunestyret, en av periodene som ordførerkandidat for Senterpartiet. Dessuten har han administrert kommunens største eiendomsselskap, gjennom å være styreleder i de heleide kommunale selskapene "Steinkjer tomteselskap KF" og nå morselskapet "Steinkjerbygg KF", begge heleid kommunale. Bli kjent med han. Se innledning.

Gjennom dette har han jobbet i nær kontakt med både kommunens politiske og administrative ledelse. Han har også eget firma "Per Tore Bratberg Prosjektledelse" som har stått ansvarlig for større byggeprosjekter i landbruket. Det var hans eget firmaet som var ansvarlig søker for veg- og hyttebyggingsprosjektet. Parallelt med dette har han jobbet med prosjektledelse for andre firmaer.


Til tross for at Senterpartiet er det politiske tyngdepunktet i kommunen er det ingen fra partiet som har tatt kontakt med oss. På henvendelse til ordfører Bjørn Arild Gram uttalte han at han ikke var interessert i å snakke med oss. Etter å ha vært leder av Kommunenes sentralforbund KS er han idag som kjent forsvarsminister. Vi så oss da nødt til å kommunisere saken via den lokale pressen, Trønderavisa:

Det samme gjaldt dagens ordfører, Anne Berit Lein. Vi ringte Lein og ga uttrykk for at vi ønsket å komme til kommunen og holde et foredrag om saken. Lein skulle snakke med rådmannen og gi oss tilbakemelding. Vi hørte aldri noe fra ordfører Anne Berit Lein.


Formannsskapsmøte i Steinkjer kommune, uke 7 2022

Vi har fått antydet at det i uke 7 2022 ble holdt formannsskapemøte i kommunen, der den ulovlige veg- og hyttebyggingen /kommunens krav mot oss, skal ha vært tema. Dette uten at vi, som i stor grad har vært berørt, var informert. Så vidt vi kan se var ikke dette satt opp som sak på sakslisten.


En skandale - En vanskelig sak for Senterpartiet.

Etter press fra oss måtte det søkes om tillatelse til å opprettholde vegen. Kommunen oppfordret grunneier til å søke.


7. feb. 2012 ble det søkt om såkalt "utbedring av landbruksveg". Dette til tross for at Bratberg på daværende tidspunkt hadde benyttet vegen til sin hytte i 7 måneder.


Kommunen ga godkjenning uten at våre innsigelser på nabovarslet ble tatt til følge. Vi motsatte oss tiltaket og krevde en klargjøring fra tiltakshavernes side. Verken Bratberg, grunneier eller kommunen responderte. Vi påklaget kommunens vedtaket om godkjenning.


Landbrukssjef Gunnar Vorum overtok og fremla saken til høring for sektororganisasjonene 13. mars 2012. Derav fylkeskommunen og fylkesmannen (nå statsforvalteren). Før dette var det byggesaksavdelingen ved bygningssjef Geir Gilde som hadde behandlet saken. "Byggesaksavdelingen", til tross for at de kalte det "utbedring av landbruksveg".


Fylkesmannen (Statsforvalteren) stilte seg svært kritisk til kommunens saksfremlegg der det var store mangler. Fylkesmannen etterspurte vegklasse før vegbyggingen og vegklasse etter vegbyggingen. Tiltakshaver ville ha fått problemer med å definere vegklasse før utbyggingen da det ikke hadde vært veg i traseen tidligere, bare sporadisk avkjørsel fra fylkesveg etter aksept fra oss. Etter at en veg er anlagt så ser man ikke hvor vidt det var veg der tidligere. Tidligere vist dokumentasjon m.m. Veg eller ikke veg: Dok. 1, dok. 2, dok. 3, dok. 4.


Statsforvalteren pekte ellers også på andre vesentlige mangler. Se kartet med inntegnet vegtrase, som var forelagt sektororganisasjonene. Uttalelsene til "sak til høringen":


Fylkesmannen (Statsforvalteren) Fylkeskommunen Statens vegvesen


Statens vegvesen skriver at de ikke hadde noen innvending til at landbruksvegen ble utbedret. Dette var selvfølgelig ikke tilfredsstillende for Bratberg og grunneiers far som tilsammen eide 5 av de 7 hyttene i hyttefeltet. Kommunen og Bratbergs trekk med å lage to saker, slik at vegen kunne behandles som en egen sak, som landbruksveg for grunneier, skapte vansker.


Opprinnelig søknad fra Bratberg inneholdt både søknade om adkomstveg og riving av gammel hytte med oppføring av ny. Nå hadde Statens vegvesen begrenset bruken av vegen til landbruk. Hvordan skulle Bratberg, og grunneiers far kunne få lovlig adkomstveg til hyttefeltet? Statens vegvesen uttalelse var i forbindelse med landbruksveg/driftsavkjørsel og endret ikke bruken av vegen, som de sa.


Dette førte til at Bratberg og grunneier trakk søknaden om tillatelse til utbedring av landbruksveg.


Til tross for mange muntlige henvendelser fra oss, og våre mange e-post og brev til bygningsetaten høsten 2011 og året 2012, først saksbehandler på byggesak og deretter bygningssjefen, så var det ingen som tok tak i den ulovlige vegbyggingen. Bygningssjefen Geir Gilde hevdet det var en privatrettslig sak og derav kommunen uvedkommende.


Dette førte til at vi 2. des. 2012, gjennom brev, henvendte oss til utviklingssjef Gunvor Aursjø, der vi redegjorde for kommunens saksbehandling og etterlyste svar på alle våre henvendelser. Utviklingssjefen svarte ikke på brevet og vi kontaktet henne via telefon og ba om et møte med henne og rådmann Torunn Austheim. Møtet ble avviklet 20. des. 2012, uten at rådmannen møtte.



Kommunens første innrømmelse 2013.02.06 - Vegen er i hovedsak veg til fritidsformål.

Vinteren 2012/2013 dokumenterte vi bruken av vegen gjennom omfattende fotodokumentasjon. Vegen ble ryddet for snø hele vinteren og Bratberg bodde i den nye hytta si. Helårsveg 1 Helårsveg 2 Helårsveg 3 Helårsveg 4 Hverdag. Det var ikke behov for traktor og septikvogn for tømming av septiktank slik Bratberg hadde fremstilt det for myndighetene. Dokumentasjonen på bruken av vegen ble oversendt utviklingssjef Aursjø, uten at vi fikk tilbakemelding. Dette medførte også stor endring i bruken av områdene i 100 m beltet i strandsonen. Se kjøretøy i 100 m beltet:

Kommunen måtte omdefinere bruken av vegen. Det ble i hovedsak veg til fritidsformal (hytta til Bratberg) og saken måtte behandles etter plan- og bygningsloven og ikke etter landbruksvegforskriften. Brev fra landbrukssjef Vorum til byggesak 6. feb. 2013. Saken ble igjen overført til bygningssjef Geir Gilde.


Fra landbrukssjefens brev fremgår det også at vegen skulle betjene 4-5 hytter og ikke slik som grunneieren hevdet i søknad: "et par hytter". Et naturlig spørsmål blir da: Hva med de 2-3 resterende hyttene i hyttefeltet? Skulle ikke de ha adkomst til hyttene? Eller ville det bli neste trekk?


8. feb. 2013, nært 2 år etter at den ulovlige vegen ble anlagt, kom bygningssjefen Geir Gilde første brev til oss, som besvarelse på alle våre skriftlige henvendelser. Han spør om våre skriftlige henvendelser er å oppfatte som klage på kommunens vedtak. Han nevner ikke alle munntlige henvendelsene sommer og høst 2011. To av disse, der saksbehandler skulle undersøke saken og gi tilbakemelding, men at det skulle være glemt. Deretter henvendelse til bygningssjef Geir Gilde som hevdet det var opprustning av landbruksveg og at det var en privatrettslig sak som var kommunen uvedkommende.


Denne treneringen, fra kommunens side, førte senere til at det ble hevdet at vi hadde oversittet klagefristen.


Internt notat: Bekreftet at klagefristen ikke var oversittet.

Til alt hell fant vi et internt notat i kommunen fra byggesak til landbruk datert 26. jan. 2012. Her fikk landbrukssjefen informasjon om at det var foretatt en befaring 28. aug. 2011, etter vår henvendelse.


I brevet fra bygningssjefen 8. feb. 2013 viser han også til forvaltningslovens bestemmelser om blant annet formkrav og setter en frist for vår tilbakemelding til 1. mars 2013. Bygningssjef Geir Gilde "glemte" forvaltningsloven § 11 "Veiledningsplikten" som tilsier at dette er noe bygningssjefen skulle ha veiledet oss i allerede sommeren 2011. Det hadde da gått nært 2 år siden Bratberg hadde anlagt vegen. Saken var presserende og vi så oss nødt til å engasjere advokat.


Vi engasjerer Advokathuset Trondheim DA.

Vi så oss nødt til å engasjere advokat, da Bratberg benyttet vegen så å si hver dag, mens kommunen motarbeidet oss i vårt krav om at kommunen ryddet opp i forholdene.


Det var da gått nært 2 år med kommunens systematiske trenering av saken da vi engasjerte Advokathuset Trondheim DA, ved adv. Per Wold. Vi hadde klar bevissthet om at en Steinkjeradvokat ville være uegnet til å ta en forvaltningssak mot Steinkjer kommune. Derimot virket Advokathuset Trondheim DA til å være ideelt, sett i forhold til at de ikke var fra Steinkjermiljøet og at de dekket de juridiske områdene vi hadde behov for. Se hvilke områder Advokathuset Trondheim DA skulle dekke fra firmaets hjemmeside.


25. feb. 2013. Advokat Per Wold sitt brev til grunneier. Det presiseres at grunneier ikke har noen veirett over vår eiendom. Det bemerkes videre at veien på tidligere vist situasjonskart i opprinnelig søknad var tegnet inn langt utenfor våre grenser og at Bratberg og grunneier ikke kunne ha noen tanker om at de hadde noen veirett over vår eiendom da de laget situasjonskartet.


1. mars 2013 sendte Trondheimsadvokaten brev til Steinkjer kommune. Han peker på faktafeil, rettsanvandelsesfeil og saksbehandlingsfeil. Rammetillatelse og igangsettings- tillatelse skal oppheves inntil spørsmålet om veg og adkomst er sikret. Ref.: Kommunens samordningsplikt, plan- og bygningsloven § 21-5.


Gevinst i mange-millionklassen.

Her blir det store spørsmål: Hvorfor tok det et halvt år før byggesak informerte landbruk når byggesak kalte det opprustning av landbruksveg? Var det flere i kretsen kring Bratberg som hadde tenkt seg en av de fire "ledige" hytteeiendommene i hyttefeltet, tilhørende grunneierens far? Det vet vi ikke, men gevisten ved å få realisert hytteeiendommene, med eller uten veg, ville utgjøre verdier i størrelsesorden millionklassen per hytteeiendom.

Grunneiers far eide de fem gamle hyttene 1, 2, 3, 4 og 5. Han solgte hytte 4 til Bratberg og eier således per i dag fire av hyttene. De to gjenværende eierne har festekontrakter som ikke er tinglyste. Eierne har forsøkt å fornye avtalen med tinglyste rettigheter, men grunneier og grunneiers far har motsatt seg dette.


Kommunens andre innrømmelse - 2013.03.26 - Det er bygd ulovlig veg.

Etter brevet fra Advokathuset Trondheim DA v/adv. Per Wold endret kommunen strategi. Fra å trenere våre henvendelser om ulovligheter og krav om at bruken av vegen ble stoppet, innrømmet bygningssjefen at vegbyggingen var et ulovlig tiltak. Dette fremgår av hans brev til grunneier 26. mars 2013.


Etter dette innså Bratberg/grunneier/grunneiers far at saken ville få en ny dimensjon. Saken ville få større fokus enn det de hadde tenkt. Det måtte søkes etter plan- og bygningsloven PBL. Det var veg i LNF-A området og 100 m beltet i strandsonen, der det er forbud mot tiltak. Det å få en eksklusiv veg til hytta i 100 m beltet kunne bli utfordringer, spesielt nå når saken begynnte å få offentlighetens lys. Også når det gjaldt oppføring av ny hytte der det allerede var gjennomført mange ulovlige tiltak.


I en samtale med Bratberg, etter at vegen var bygd og hytta var nært ferdig, kunne han fortelle at han hadde et stort nettverk. I en annen situasjon ble han spurt om hvordan han hadde fått realisert dette hytteprosjektet i fjæra, hadde han svart: "Han hadde jo sine kontakter i kommunen".


Rettsregler knyttet til saken: Plan- og bygningsloven § 1-6 Tiltak, § 1-8 og § 12-1.


Plan- og bygningsloven: § 19-1 Søknad om dispensasjon § 19-2

Statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt står det i Plan- og bygningsloven § 19-2. Andre Viktige rettsregler fra Plan- og bygningsloven er også § 20-1 "Tiltak som krever søknad og tillatelse" og § 21-5 "Den kommunale bygningsmyndighetens samordningsplikt". Dette er noe Steinkjer kommune må ha glemt eller vil glemme. Lokalt selvstyre er Steinkjerpolitikkens mantra. Likevel:


Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen.

Dette er et kart som viser hvordan områder i Trøndelag rangeres etter arealpress, utarbeidet av Miljøverndepartementet. Det fremgår at Steinkjer kommune sin strandsone har stort arealpress. Her ligger Rambergholmen naturreservat som utgjør en trang innsnevring innerst i Trondheimsfjorden. Det er i dette området Bratbergs mange ulovlige tiltak har funnet sted under politisk medvirkning av politikervenner.


Kameraderiet i Steinkjer kommune.

Leder for "Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning" Bjørn Ludvig Bergsmo er en av Bretbergs nærmeste venner. Han gikk i spissen for å godkjenne alle ulovlighetene (klipp fra Steinkjeravisa, Trønder-avisa og Beitstad bygdeblad). Dessuten var Bratbergs ene sønn vararepresentant i det samme utvalget. Når vi da kjenner det store politiske tyngdepunktet i kommunen, med den gang ordfører Bjørn Arild Gram, via Kommunenes sentralforbund KS til i dag forsvarsminister, så begynner saken å bli heftig.


Se hele dokumentet: Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen.


Se også:

NRK: Ferder - Tjømesaken Eva Joly: Korrupsjon sprer seg

DN: Lovlig vennetjeneste eller bestikkelse Nettavisen: Korrupsjon i kommuner


Maktapparatets organisering i Steinkjer kommune.

Steinkjer kommune har tidligere hatt alle tre forvaltningsnivåene: kommune, fylkeskommune og fylkesmannen. Dessuten en egen domstol som har administrert jordskiftesaker og generelt saker på tingrettsnivå. Politiet, med forliksrådets administrasjon, har også hatt tilhold i førsteetasjen i Statens hus med domstolen praktisk talt "vegg i vegg". Det meste på Sørsileiret i Steinkjer by.


Når det da kom overordnede politiske føringer fra den forrige regjering om å vurdere landets domtolstruktur, vekket dette stor motstand fra det politiske tyngdepunktet i Steinkjer. Domstolutvalget reduserte antall tingretter fra 60 til 23. Domstolen på Steinkjer ble redusert til rettssted, dvs administrasjonen ble flyttet til Trondheim. Dette var en start på målsettingen om et rettsvesen med etikk, rettssikkerhet og uavhangighet som fremste mål.


Når forhenverende ordfører i Steinkjer, nå forsvarsminister Bjørn Arild Gram, har blitt statsråd og at han sammen med sine medsammensvorende, forsknings og utdanningsminister Ola Borten Moe, Trygve Slagsvold Vedum og Emilie Enger Mæhl har som fremste målsetting å reversere domstolreformen, så er det et spørsmål om hva som er agendaen. Tilliten til de nevnte personer blir satt på prøve. Salige Montesquieu ville nok satt fingeren på Steinkjer.


De to førstnevnte var blandt de 8 Senterpartitoppene fra Midtnorge som var på hyttetur i Meråker, noe som avkom den mye omtalte Messengermeldingen til tidligere partileder Liv Signe Navarsete.


Det er grunn til å tro at forsvarsminister Gram, utdanningsminister Borten Moe og finansminister Slagsvold Vedum har sine særinteresser, uten å ha verken kompetanse, fokus på etikk, rettssikkerhet eller uavhangighet i sekken, men derimot arbeidsplasser i distriktene som uomtvistelig overordnet mål.


28 år gamle advokatfullmektig og nå justisminister Enger Mæhl skal nok være regjeringens justisfaglige alibi. Vi skal likevel alle huske at en advokatfullmektig er en som har bestått en master i rettsvitenskap og har fått lærlingeplass i et advokatfirma.


Tilgangen til kompetent arbeidskraft til disse kompetansekrevende domstolstillinger i distriktene ser ut til å være en underordnet problemstilling.


Tilfeldig møte med, den gang ordfører i Steinkjer, Bjørn Arild Gram.

Gram sto i «gaten», på Værnes, og vi ventet begge på å få gå ombord i flyet. Jeg gikk bort til han noe som avkom følgende ordveksling.


Jeg: Er det Gram? Gram: Ja det er det, bekreftet han. (Var da i styret for kommunenes sentralforbund KS). Jeg: Reiser du i «embeds medfør»? Det bekreftet han også. Jeg: Kjenner du til veg- og hyttebyggingenssaken i Bartnes? Gram: Han vred på seg, dro på det: Neeei. Gram: En kunstpause, så forsiktig spørrende: Men, var ikke det to saker det da? Jeg: Nei, det er en sak. Bratbergs veg- og hyttebyggingssak.


Vi ønsket hverandre god tur og gikk ombord i flyet.


Det hadde vært tema i lederkretsen i Steinkjer kommune, både politisk og administrativt. Hvordan skulle Steinkjer kommune takle saken, tidligere ordførerkandidat Bratberg fra Senterpartiet, som hadde utført en rekke ulovligheter i LNF-A området og 100 m beltet i strandsonen? Fra skanse til skanse, først ved å måtte innrømme at vegen i hovedsak var veg til fritidsformål og deretter at den var ulovlig anlagt, Så fulgte alle ulovlighetene knyttet til tiltak ved selve hytteeiendommen.


Bratbergs engasjement.

Både Bratberg og grunneiers far sto i fare for å miste verdiøkningen i mangemillionklassen hvis regelverket ble fulgt, verdien av de 5 hytteeiendommene som de eide, med eller uten veg.


I en samtale sa advokat Kjøren: «Hvis han skulle være ærlig så var det grunneier som ikke hadde tjent noe særlig på dette». «Han hadde ikke tjent seg rik på at Bratberg hadde fått kjøpt tomt ved sjøen».


Tidligere ordførerkandidat Bratberg forsøkte å distansere seg fra grensespørsmålet i brev til Steinkjer kommune 2013.03.25. Klipp fra brevet:

Han sier ikke noe om festekontrakten, rettighetene han påstår å ha, at hans tinglyste rettigheter var tuftet på en annen adkomst som ikke berørte oss. Det var situasjonskartet som var vedlagt Bratbergs veg- og hyttebyggingssøknad, som også var vedlagt den tinglyste festekontrakten.


Det fremgår også fra klippet at Bratberg ikke ønsket å engasjere seg i grensespørsmålet. Til tross for dette fremstår han, sammen med grunneier og grunneiers far som part i jordskiftesaken som skulle komme. Det var også Bratberg som frontet saken mot kommunen og vegvesenet. I tillegg var det Bratberg som 13. mai 2011, før vi hadde noen som helst befattning med saken, rekvirerte strømforsyning til det som ble Nord-Trøndelag el-verks NTEs «Prosjekt «Rones hyttefelt»», med transformator som kunne forsyne 12-15 hytter.


På ankesaken som ble til rettsmekling og forlik 5. april 2016, som skulle følge etter jordskiftesaken 8. april 2015, deltok bare grunneier og advokat Kjøren fra motpartens side. Det er verdt å merke seg at verken Bratberg eller grunneiers far, de som hadde melliongevinsten, ikke var å se i rettslokalet. I denne sammenheng gjentar vi Kjørens uttalelse:


«Hvis han skulle være ærlig så var det grunneier som ikke hadde tjent noe særlig på dette». «Han hadde ikke tjent seg rik på at Bratberg hadde fått kjøpt tomt ved sjøen».


Domstolleder Lindsetmo uttalte, dagen før ankeforhandlingene som skulle komme, berammet til 5. april 2016, korrekt:

Det er klart at visjonene hos Bratberg/grunneier/grunneiers far var langt mere enn veg til Bratbergs hytte eller som det ble endret til «adkomst til et par hytter», slik de frontet saken, også for overordnet myndighet.


Det fremstår som noe merkelig at at domstolleder Lindsetmo ikke tok konsekvensen av overforstående og at han styrte unna ankeforhandlinger, uten å ta konsekvansene av at det hadde kostet oss nært 400.000 kr for rettmessig å få flyttet vegen. Tilbake til jordskiftesaken som ble generert av Bratberg og adv. Kjøren:


Advokatfirma Steinkjeradvokatene ANS engasjeres.

15. juli 2013. Brev fra Steinkjeradvokatene ved advokat Kjøren. Kjøren truer med jordskiftesak mot oss hvis vi ikke aksepterer at grensemerket NØ flyttes til skjæringspunktet mellom blå og rød linje. Han gir frist til 5. aug 2013.

Selv om kommunen etter nært 2 år hadde erkjent at vegen var ulovlig anlagt, truet Kjøren med jordskiftesak mot oss.


Steinkjeradvokatene ANS har hatt mange oppdrag for Steinkjer kommune, også i forbindelse med de heleide kommunale selskapene "Steinkjer tomteselskap" og "Steinkjerbygg", der Bratberg var/er styreleder. De har også hatt oppdrag for Bratberg privat.


Det er åpenbart at Bratberg, grunneiers far og grunneier, etterhvert støttet av kommunen, hadde tenkt at vegen ikke skulle ha offentlighetens fokus. Dette fremgår av tidligere vist høringssvar fra fylkesmannen til landbrukssjef Gunnar Vorums høring datert 13. mars 2012.


Det var vi som utløste at det i det heletatt ble en høringssak. Det er i lys av dette man må spørre seg om hva det er Steinkjer kommune har drevet med. Kammeraderi er antakelig et forsiktig begrep.


Nå skulle Bratberg benytte Steinkjeradvokatene ANS til å bringe oss til taushet. En tredje sak, jordskiftesaken, var under oppseiling. Advokatens autoritet, Steinkjeradvokatene ved advokat Kjøren, skulle bli middelet.


Da hadde Bratberg og kommunen gererert tre saker ved å skyve grunneier, med et konstruert behov for landbruksveg, foran seg. Kommunen måtte riktignok, som tidligere omtalt, omdefinere bruken av vegen til i hovedsak å gjelde veg til fritidsformål.


Bratberg og kommunen fragmenterte saken til tre saker:

  • En hyttebyggingssak der Bratberg var tiltakshaver.

  • En vegbyggingssak der grunneier var tiltakshaver, les Bratberg.

  • En jordskiftesak, der Steinkjeradvokatene ved Kjøren, for grunneier, var rekvirent


Alt av offentlig kartmateriale viste at det var en veldefinert og allmenn oppfatning av eiendomsgrensenes beliggenhet siden vi kjøpte eiendommen i 1986. Kartene viste også at det ikke hadde gått noen landbruksveg med vår avkjørsel og over noe av vår eiendom. Økonomisk kartverk fra 1975, den gang eiendommen ble fradelt, viser klart at det ikke var noen landbruksveg i området:

Følgende kart dokumenterer det samme: 1995 2005 2006 2009 2010


Vi kjøpte eiendommen i 1986 og flyttet inn i 1987. Se satelittbilde av eiendommen kjøpsåret 1986 i full størrelse.





Eget foto som viser eiendommen fra 1989. Se full størrelse:

Er det noen som ser den angivelige landbruksvegen?


Situasjonskart viser planer for forskjellige utbygginger både før vi kjøpte eiendommen,

1974 figur A og 1981 figur B, da Petter Rones var eier. Det var han som var grunneier og som skilte ut eiedommen i 1974. Vi foretok en omfattende utbygging i 1993 med situasjonskartet fra 1990, figur C.

Hvis det hadde vært en landbruksveg med felles avkjørsel, med vår adkomst til boligen, ville naturlig nok vegen vært inntegnet på disse kartene. Figur C 1990 er en del av et dokument der grunneiers far erklærer at vi fikk tillatelse til å bygge garasje/uthus på noe av hans eiendom, (se erklæring fra 27. okt 1990). Det fremgår av dokumentet at det også var snakk om en tomteutvidelse slik at hele garasjen/uthuset ble på vår eiendom.


Grunneiers far kunne ikke ut fra overliggende ha noen formening om at grensemerket NØ var midt i avkjørselen, en plassering som advokat Kjøren stilte krav om 15. juli 2013 for at de ikke skulle gå til jordskiftesak mot oss.


8. okt. 2013 Landbrukssjef Vorum irettesetter byggesaksavdelingen ved bygningssjef Gilde og grunneieren. Det gjentagende spørsmål er: Hvorfor var ikke landbrukssjef Vorum orientert når alle involverte kalte det opprustning av landbruksveg?


Vi hadde tillit til landbrukssjefen. Derimot så skrantet det når det gjaldt tillit til bygningssjef Gilde. Når saksbehandleren overså våre henvendelser sommeren og høsten 2011 henvendte vi oss til bygningssjef Gilde.


Han hevdet dette var en privatrettslig sak og at det var kommunen uvedkommende. Et noe underlig svar, men dette var før vi hadde noe innsikt i rettsregler tilknyttet bygge- og forvaltningssaker.


I en e-post fra Bratberg spør han bygningssjef Gilde om det på noe tidspunkt kan bli aktuelt å fakturere oss for omkostninger i forbindelse med klagesaken. Bratberg peker på at det legger beslag på mye saksbehandlingskapasitet.


For oss var dette å snu saken fullstendig på hodet. Var det noen som skulle vært fakturert for kommunens ekstraarbeid måtte det i såfall være Bretberg, han som hadde satt i gang alle disse ulovlige tiltakene, se e-postkommunikasjon. Et samrøre uten sidestykke. Vi har ikke klart å oppspore hva bygningssjef Gilde svarte på dette.


I et brev fra landbruk til byggesak 8. okt. 2013 presiserer landbrukssjef Vorum at han først ble kjent med saken etter at vegen var ferdigbygd og at det var overvekt av interesser knyttet til adkomst til fritidsboligene. Vorum ble kjent med saken, som vi tidligere har omtalt, gjennom internt notat fra byggesak til landbruk først 26. januar 2012, 8 måneder etter at vegen var ferdigbygd. Da hadde vi hatt gjentatte henvendeler til byggesak uten respons.


Oppføring av ny hytte – Anleggelse av parkeringsplass.

20. aug. 2013 kom "Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning", med 11 medlemmer på befaring. Det var en særdeles taus forsamling som møtte opp. Møtet ble ledet av hovedutvalgets leder Bjørn Ludvig Bergsmo, nabo, kammerat og partifelle av Bratberg. Bergsmo var også gruppeleder for Senterpartiet i kommunestyret.


Vi fortalte hovedutvalget om anleggelsen av vegen med vår avkjørsel fra fylkesvegen og over noe av vår eiendom. Ved Bratbergs hytte viste vi utvalget fyllingene, forstøtningsmurene og plattingene både ved naust og hytte. Alt dette, tiltak som ikke var omsøkt. En av utvalgets medlemmer, sambygding av Bratberg og partifelle tok ordet og kunne fortelle at han hadde gått med båt i sundet foran hytta. "Det hadde jo blitt så fint " hevdet han.


Befaringen ble avsluttet med et møte på møterom Laura Kieler på Steinkjer rådehus (om ikke et Dukkehjem, så et spill for galleriet). Avstemningen ga tidligere ordførerkandidat Bratberg full tillit.


Selv om utvalgets mandat var å ivareta miljø og naturforvaltning var det ingen uttrykt interesse, ingen diskusjon og ingen spørsmål til oss. Vi ringte utvalgets leder etter møtet og beklaget tausheten.Til dette kunne utvalgets leder Bjørn Ludvig Bergsmo fortelle at de hadde hatt et møte kvelden i forveien der de hadde diskutert saken og blitt enige.


Man vil da naturlig spørre seg hvorfor de da kom på befaring hvis resultatet allerede var bestemt dagen i forveien. Det var innlysende at det var brudd på plan og bygningsloven.


Ulovlighetene terminerte med ulovlig bygging av parkeringsplass 6. sept. 2013, 17 dager etter utvalgets befaring.


Anleggsarbeid 1 Anleggsarbeid 2


Det ble ikke noe behov for tømming av septikktank med traktor og vakumvogn, slik han hadde fremstilt det i sin søknad,

noe som også fremgikk i kommunens

rammetillatelse.


Selv om vegen som Bratberg hadde anlagt hadde vært i bruk daglig i to og et halvt år, så måtte det søkes om tillatelse til å opprettholde vegen.





20. nov. 2013 søker Steinkjeradvokatene ANS ved Kjøren, på vegne av grunneier, om byggetillatelse for vegen som Bratberg hadde anlagt og benyttet ulovlig i to og et halvt år.


Dette, selv om det var Bratberg og grunneiers far som hadde milliongevinstene ved å få etablert vegen. Denne gangen var det søknad om veg til fritidsformål. "Byggesøknad for veg, samt dispensasjonssøknad" er søknadens tittelen. I søknaden nevner ikke adv. Kjøren den ulovlige parkeringsplassen i 100 m beltet i strandsonen. Snarere tvert imot.


Klipp fra Kjørens søknad 20. nov 2013:

Da det er tiltak i strandsonen må det søkes om dispensasjon og kommunen må sende saken til Fylkesmannen (nå Statsforvalteren) til høring. I kommunens høringsbrev skrives det identisk med adv. Kjørens søknad.


Klipp fra kommunens høringsbrev til Fylkesmannen 7. jan. 2014:

Kjøren sier også at vegen er avsluttet der den tidligere vegen også var avsluttet og at det ikke er opparbeidet noen egen parkeringsplass. Se sannheten.

Er det mulig å se noen parkeringsplass ved den gamle hytta, noen veg eller avsluttet veg advokat Kjøren?


Kjørens uttalelse følges altså identisk ordrett opp av kommunen i høringsdokumentet til Fylkesmannen (nå Statsforvalteren).


Dette betyr at Statsforvalteren og politikkerne i kommunen, som tok den endelige avgjørelsen, fikk uriktig informasjon om historikken når det gjaldt veg og parkeringsplass.


Det som verre er, er at i tingrettssaken mot Bratberg, grunneiers far og grunneier, (den privatrettslige saken) så underslår dommeren denne informasjonen, selv om dette var stort tema med eget prosesskriv. Dommeren nevner det ikke i dommen.


Klipp fra dommen 12. juli 2021, tingrettssak 29, 30 og 1. juni/juli 2021:

Hvordan skal man bygge en reell rettsstat når rettsvesen, domstoler, forvaltning og advokater opptrer på denne måten?


Dessuten fremgikk det av grunneiers partsforklaring i tingrettssaken at det var Bratberg som hadde stått bak grunneierens brev. Det er heller ikke tvil om at Bratberg har hatt et omfattende samarbeid med Steinkjeradvokatene både privat (veg- og hyttebyggingssaken) og i kommunal sammenheng (Steinkjerbygg KF).


Det fremgikk også at det var Bratberg som hadde finansiert vegbyggingen, noe som skulle være en kompensasjon for Bratbergs vegrett. Maskinentrepenøren, som var innkalt som vitne, bekreftet også at det var Bratberg som var fakturert for arbeidet. Dette bekrefter videre at det må ha vært en penge/verdi-flyt mellom Bratberg og grunneier, som kan ha vært utenfor skatteetatens kontroll.


Det er da man ser for seg et samrøre uten sidestykke. En kjent hersketeknikk er adv. Kjørens gjentatte påstander i retten om at det var konspirasjonsteorier. Til dette svarte vi: "Hvis det er annet en teorier så er dette alvorlig, noe advokater, forvaltning og domstoler måtte ta på høyeste alvor".


Er dette et resultat av "Gutteklubben Grei" sin posisjon i Steinkjer kommune? Klipp fra Steinkjeravisa, Trønderavisa og Beitstad bygdeblad.

I kommunens høringsdokument til Fylkesmannen (nå Statsforvalteren) holder kommunen tilbake deler av Bratbergs søknad om byggetillatelse i 100 m beltet i strandsonen. Det gjelder informasjonen om veg ned til hytta og antydningen om fornyelse av alle de 7 hyttene i hyttefeltet. Det er kopi av byggesøknaden som Fylkesmannen etterspør i høringsuttalelsen til kommunens høringsdokument. De overnevnte dokumentene var en del av Bratbergs søknad.


Dette har vært gjentagende. Bratberg, Kjøren og kommunen har gitt uriktig og begrenset informasjon til Fylkesmannen. Hvordan skal Fylkesmannen (Statsforvalteren) kunne ivareta sin rolle som rettssikkerhetsgarantist når kommunen og han som ved andre anledninger også er kommunens advokat, advokat Kjøren fremstår uredelig? Det gjelder også tidligere Steinkjerordfører, nå forsvarsminister Bjørn Arild Gram, han som ikke var interessert i å snakke med oss. Se hva andre skriver om forsvarsminister Bjørn Arild Gram.


Hvis Gram og hans kommuneadministrasjon hadde tatt vår varsel om ulovlig bygd veg på alvor og behandlet det som en ulovlighetssak, der Bratberg måtte klargjøre sine rettigheter, ville ikke saken fått disse dimensjonene. Istedet valgte kommunen å trenere saken i nært to år før de erklærte:

  • Det var bygd en ulovlig veg.

  • Saken skulle behandles etter Plan- og bygningsloven, ikke etter Landbruksforskriften.

Selv etter disse erkjennelsene fortsatte kommunen sine trakaseringer mot oss. 19. aug. 2014 ga kommunen på ny tillatelse til at vegbyggingen, dvs: vegen, med vår avkjørsel fra fylkseveg og over noe av vår eiendom, kunne opprettholdes. Vi påklaget også dette.


Steinkjeradvokatene ANS startet bruken av domstolene - Jordskiftesak mot oss.

11. april 2014 reiste Steinkjeradvokatene, ved advokat Kjøren, jordskiftesaken mot oss, etter at vi ikke etterkom Kjørens krav/trussel om at grensemerket ble flyttet til midt i vår avkjørsel fra fylkesveg. Det var advokat Kjøren som startet med bruk av domstolene, som tidligere omtalt.


Tidligere, ved en befaring 15. juni 2012 hevdet Bratberg og bygningssjef Geir Gilde at det var mulig at hele avkjørselen fra fylkesvegen lå på grunneiers eiendom. I brev til kommunen 25. mars 2013, som tidligere vist, uttalte Bratberg at han ikke ønsket å engasjere seg i grensesaken og at dette var en sak mellom grunneier og oss.


I adv. Kjørens krav om jordskifte står likevel Bratberg som part, sammen med grunneier og grunneiers far. Kjøren skriver at det synes som om Bratberg, grunneier og grunneiers far har sammenfallende syn.


Vi dokumenterer ut fra geometrisk konstruksjon at det opprinnelige situasjonskartet fra skylddelingsforretningen av 1974 måtte være feil. Ut fra at de fire grenselinjene som danner en firkant alle er målsatt, men at det ikke er gitt verken vinkler eller diagonal er ikke firkantens form definert. Geometrisk konstruksjon viser at de geometriske punktene NØ og NV vil følge sirkelbuer med sentrum i de felles erkjente punktene SØ og SV. Med erkjennelsen av at grenselinja langs vegen er parallell med vegen vil eiendommens form være definert, med vinkelen NØ som spiss vinkel.


Advokat Kjøren stillte med et skylddelingsdokument som hadde et situasjonskart der den ene grenselinjen var endret fra 50 m til 47 m. På dette situasjonskartet er det også påført at merket NV forsvant med vassverket. Til tross for at Kjøren gjentatte ganger har pekt på at det var det opprinnelige skyldelingsdokumentet fra 1974 som var juridisk bindende, fremla han for jordskifteretten et endret dokument som måtte være endret etter 1981 da vannverket kom i 1981/1982. Vi etterlyste informasjon om når det var endret, hvem som hadde endret det og hvorfor det var endret. Dette nevnes heller ikke i dommen fra jordskifteretten.

Se begge situasjonskartene:


Dommen fra jordskifteretten 20. april 2015.

Rettsmøte, møtedag: 8. april 2015 med dommen fra jordskifteretten 20. april 2015. Slutning fra jordskifteretten: Det fremgår at grensemerket ligger midt mellom partenes påstand og at grenselengden er 46 m.


Dette medførte at grensemerket NØ kom midt i i avkjørselen, dvs, en plassering som var i henhold til Kjørens krav for at de ikke skulle reise jordskiftesak mot oss. Da det var klart presisert fra dommerens side at det skulle være en ren grensesak avsto vi fra å kalle inn våre to vitner som kunne ha bekreftet at det ikke hadde gått veg i traseen tidligere.


Derimot stilte motparten med to vitner som kunne fortelle hvor merket NØ var satt ned i 1974 i forhold til en angivelig veg. Vitnet 1 sin kone vokste opp med den opprinnelige vegen over familiens gårdsplass. Vitnet 2 var skylddelingsformannen i 1974. Han har to sønner som var i forretningsmessig samarbeid med grunneieren.


Ren grensesak Vitne 1 Vitne 2


Som det fremgår av rettsboken 20. april 2015 ble dette i stor grad en vegsak. Skylddelingsformannen, far til de to deltakerne i det forettningsmessige kompaniskapet med grunneier, basserte sitt vitneprov på hvor det skulle ha vært en angivelig veg og hvor de hadde satt grensemerket i forhold til denne vegen. De pleide alltid å sette merket slik at avkjørselen fra fylkesveg lå på hovedbølet, hevdet vitne 2. Diskusjonen ble i stor grad en vegsak, (veg eller ikke veg).


Manglende kontradiksjon.

Dommeren overholdt ikke kravet om kontradiksjon. Våre vitner ble ikke innkalt og vår dokumentasjon kring vegspørsmålet ble ikke fremlagt da dommeren på forhånd hevdet det var en ren grensesak.


Vår geometriske konstruksjon som beviste at det måtte ha vært foretatt en kartforretning før vi flyttet til Bartnes, det gjelder advokat Kjørens endrede situasjonskart i skylddelings-dokumentet fra 1974 og vår geometriske konstruksjon, ble verken vist eller drøftet.


Paradoksalt nok: Når skylddelingsformannen fra 1974 påsto at de hadde plassert grensemerket i forhold til avkjørsel fra fylkesvegen og at motparten i løpet av sakens gang hadde presentert tre forskjellige avkjørsler, som de i ulike situasjoner kalte "den alltid værende landbruksvegen", ble dette et spill for galleriet. Hvem av de tre vegalternativene var det formannen i skylddelingsforretningen fra 1974 hadde plassert merket i forhold til? Dette ble ikke klarlagt da våre dokumentbevis var rettet mot at det skulle være en "Ren grensesak".


De tre forskjellige påstandene om vegens beliggenhet:

Hvis dommeren ikke hadde begrenset saken til en ren grensesak ville vegspørsmålet ha vært en del av vårt bevismateriale.

Det var både faktafeil og saksbehandlingsfeil fra både dommeren og Kjøren sin side, noe som gjorde at vi anket saken til Frostating lagmannsrett. For å foregripe begivenhetene skulle den komplette skandalen for jordskifteretten avdekkes da Trondheim metallsøkerklubb fant grensemerket NV lørdag 2. april 2016 og målte inn med 46 m grenselinje langs fylkesvegen. Men først:


Vi anker jordskiftedommen til Frostating lagmannsrett, 27. mai 2015

Uavhengig av hvordan Kjøren hadde klart å få endret grensene ville han ikke under noen omstendighet klart å tilfredsstille kravet om 4 m avstand fra oss som nabo.


27. mai 2015 anket vi jordskiftedommen til Frostating lagmannsrett.


Tilsvar fra Steinkjeradvokatene ANS 1. juli 2015 - Avledet anke.

1. juli 2015 kommer tilsvaret fra Steinkjeradvokatene ved adv. Kjøren. Her gir Kjøren uttrykk for at Frostating lagmannsrett skal nekte vår anke fremsatt med begrunnelsen av at ankegjenstandens verdi er klart mindre enn kr 125.000,-. Han viser til § 29.13 i tvisteloven


Han peker som oss på at jordskiftedommens konklusjon ikke var korrekt. Han viser her til en eldre skylddelingsforretning. Her ligger det implisitt i Kjørens uttalelse at motparten (denne side som han sier) må ha kjent til at det hadde vært en skylddelingsforretning etter den opprinnelige fra 1974. Dette hadde vi påstått siden 2012, da bygningssjef Geir Gilde og hans bror Bjørn Gilde, som var oppmålingsleder, hevdet at eiendommen ikke lot seg rekonstruere.


Kjøren stilte i jordskiftesaken med et skylddelingsdokument som måtte ha vært endret en gang på 80-tallet, mens vi hadde det opprinnelige fra 1974. Det var nettopp den eldste skyldelingsforretningen vi la til grunn når vi beviste med geometrisk konstruksjon at den opprinnelige formen på situasjonskartet i 1974 måtte være feil og at det måtte ha vært en kartforretning etter dette.


På dette stadium av prosessen hevdet Steinkjeradvokatene ved adv. Kjøren at vegen var adkomstveg til en fritidseiendom, og grunneier hevdet det var adkomstvei til et par fritidseiendommer. Landbrukssjef Vorum hevdet det var adkomstvei til 4-5 fritidseiendommer og i Bratberg sin dispensasjonssøknad til kommunen antydes det en opprustning av alle 7 fritidseiendommene. Det var da gitt 4 forskjellige alternativer. Samlet for oversikten:


En fritidseiendom

Et par fritidseiendommer

4-5 fritidseiendommer

7 fritidseiendommer


Dette skulle naturligvis ha vært klarlagt fra Bratberg og grunneiers side i første rekke og deretter av kommunen. Enda den 20. oktober 2015 uttrykker Steinkjeradvokatene ved adv. Kjøren: Kjøren "bestrider på det sterkeste", og han hevder det er veg til "en fritids-bolig ". Klipp fra adv. Kjørens brev:

Vi synes så absolutt at det er relevant å studere hvordan enkelte advokater jobber. Etter at grensemerkene ble funnet ville Kjøren nekte at disse ble fremlagt i retten.


Fylkesmannens behandling av vår klage.

28. juli 2015 Kommunens vedtak om tillatelse til tiltak oppheves som ugyldig.

Parallelt med ankesaken går fylkesmannens behandling av vår klage på tillatelse til tiltak. Da var det 4 år siden vi rapporterte inn ulovlig vegbygging, men at kommunen trenerte våre mange henvendelser. 28. juli 2015 kom fylkesmannens vedtak:

Fylkesmannen pekte på at det var rettsanvendelsesfeil i kommunens vedtak om godkjenning. Saken gikk da tilbake til kommunen og vegen måtte flyttes. Da hadde Bratberg benyttet vegen med vår avkjørsel fra fylkesvegen og over noe av vår eiendom i 4 år, med kommune, advokat Kløren og politikkervenner som støtte. Det har vist seg i ettertid at kommunen også hadde holdt tilbake viktige dokumenter i Bratbergs søknad om veg- og hyttebygging, når kommunen sendte saken til høring til Fylkesmannen.


I tingrettssak mot kommunen kunne bygningssjef Geir Gilde fortelle at han ikke kjente til 4 meters regelen i Plan- og bygningsloven & 29-4 ledd 2. Klipp fra Plan- og bygningsloven:

Advokat Kjøren ville ikke under noen omstendighet klare å omdefinere grensene, slik at vegen til hyttefeltet fikk en avstand på 4 m fra vår eiendom. Han var godt i gang når han truet med jordskiftesak om vi ikke godkjente hans forslag til plassering av merket NØ.


Bratberg, grunneier, grunneiers far og adv. Kjøren måtte flytte vegen.


Bygningssjef Geir Gildes bror, oppmålingsleder Bjørn Gilde frigjør informasjon om kartforretning fra 1982.

17. mars 2016: Det er 18 dager igjen til ankeforhandlingen i Frostating lagmannsrett. Det kom e-post fra, oppmålingsleder Bjørn Gilde, til vår advokat Per Wold, Advokathuset Trondheim DA. Dette ble videresendt til oss. Oppmålingsleder Bjørn Gilde hadde rekonstruert vår eiendom i hht. vår påstand og Statens kartverks alle registreringer siden før vi kjøpte eiendommen i 1986. Det var nok bedre for oppmålingsleder Gilde å måtte innrømme dette før ankeforhandlingen startet enn under ankeforhandlingen som var berammet til 5. april 2016.

Dette var informasjon som vi hadde etterspurt og påstått måtte eksistere siden 2012. Det måtte ha vært en kartforretning på 80-tallet før vi flyttet inn på eiendommen i 1987.


Dette var også tema i "Åpent brev- kommunikasjonen" med den gang ordfører, nå statsråd Bjørn Arild Gram. Han som ikke ville snakke med oss.


Se hele e-postkommunikasjonen mellom oppmålingslederen, vår advokat Per Wold og oss, med tilhørende vedlegg: Protokoll fra kartforretningen datert 8. juni 1982 og oppmålingslederens rekonstruksjon med situasjonskart og koordinater 16. mars 2016. Da var det klart hvor det endrede situasjonskartet, som advokat Kjøren stilte med i jordskifteretten, kom fra. Det var denne kartforretningen Kjøren likevel benektet å ha eksistert i sitt "Krav om jordskifte" til jordskifteretten 11. april 2014.


Disse erfaringene ga oss et klart inntrykk av at Steinkjer kommune gjennom 5 år hadde forsøkt å tilsløre det faktum at Bratberg hadde tatt seg til rette på bekostning av oss og allemannsretten. Det var en forvaltningssak der en av forvaltningens egne, styreleder for det heleide kommunale foretaket Steinkjerbygg, Per Tore Bratberg, kunne ta seg til rette og benytte vegen i LNF-A området og 100 m beltet i strandsonen, uten at kommunen håndhevet verken nasjonale eller regionale rettningslinjer.


Dette trigget oss til videre å etterforske saken og vi tok vi kontaktet Trondheim metallsøker-klubb.

Trondheim metallsøkerklubb engasjeres.

Lørdag 2. april 2016 kom Trondheim metallsøkerklubb for å søke etter grensemerket. Det ble funnet umiddelbart. Med dette merket og skylddelingsforretningens mål på grenselinjene var eiendommen definert i hht. vår påstand og Statens kartverks registreringer siden før vi kjøpte eiendommen i 1986.


Trondheim metallsøkerklubb fant merket fra en kartforretning som måtte ha vært på 80-tallet. Med ny delingslov, som trådte i kraft 1. jan. 1980, kom de nye godkjente grense-merkene.






Grenselengden langs vegen ble målt i hht. skylddelingsforretning av 1975 til 46 m fra merkefunnet NV. Eiendommens form var definert i hht. vår påstand og kartverkets registreringer.


Kommunen hadde siden sommeren 2012 hevdet at eiendommen ikke lot seg rekonstruere.


23. juni 2016 ble også merket NV fra 1975 funnet av en veg- /asfalt entreprenør. Det var et kamjern av samme type som var det som var satt ned i fjell fra 1975, merket SV i fjell.

Dette merket ble funnet av en veg- /asfalt-entreprenør med metalldetektor.


Dermed var eiendommens form fra skylddelingsforretningen fra 1975 også dokumentert. Det var bevist både med funn av grensemerker og protokoll fra 1982 at det hadde vært foretatt en kartforretning på 80-tallet.


Søndag 3. april 2016: Vi sender e-post til vår advokat Per Wold der vi orienterer om metallsøkerklubbens funn av grensemerket.


Mandag 4. april 2016 kl. 08:41: E-post fra advokat Per Wold. Saken er avgjort.


Vi sender umiddelbart fotodokumentasjonen og viser også foto av oppmålingen som dokumenterte at vår påstand siden 2012 hadde vært riktig.


I tillegg til kartforretningen fra 1982 som dokumenterte at det hadde vært kartforretning med grensejusteringer i 1982, noe som forøvrig verken grunneier, grunneiers far eller kommunen opplyste noe om, men som kommunen fremla først 17. mars 2016, 18 dager før saken skulle opp som ankeforhandling.


Det endrede situasjonskartet fra skylddelingsdokumentet som advokat Kjøren stillte med i jordskifteretten var altså fra kartforretningen i 1982 og grensemerkene var i henhold til vår påstand og Statens kartverks registreringer. Hvor det hadde blitt av kooardinatene, som det ble krav om fra 1980 etter ny delingslov, vet vi ikke. Enten var de fjernet, eller så hadde ikke Steinkjer kommune gjort jobben sin.


Hvor hadde advokat Kjøren fått tak i det endrede skylddelingsdokumentet som han fremla i hans genererte jordskiftesak mot oss 11. april 2014?


Selv om grunneiers far hadde underskrevet protokollen fra 8. aug. 1982 som fremmøtt, benektet han å ha deltatt. Han "husket det ikke", som han sa i tingrettssaken som skulle komme mot Bratberg/grunneier/grunneiers far in solidum.


Vi anså oss ferdig med saken og overlot de videre saksforberedelsene til dommeren, vår advokat Per Wold og advokat Kjøren. Dagen videre benyttet vi til hagearbeid og var ikke inne før ved 23-tiden. Vi åpnet e-posten og fant at det hadde vært stor aktivitet i saken.


Advokat Kjørens tanker:

Mandag 4. april 2016 kl. 11:04: E-post fra adv. Per Wold: "Her kan du se hvordan Kjøren tenker".


Kjøren ville motsette seg at bevisene fra Trondheim metallsøkerklubb ble lagt frem.


Domstolleder, førstelagdommer Sven-Jørgen Lindsetmo, overtar saksadm.

Mandag 4. april 2016 kl. 11:10: E-post fra førstelagmann Sven-Jørgen Lindsetmo.

På dette tidspunkt visste vi ikke at en førstelagmann var domstollederen og at det derav var domstollederen ved Frostating lagmannsrett som skulle administrere saken. Dette fikk vi vite om kvelden etter det som skulle ha vært ankeforhandling 5. april 2019 ved søk på Internett. Der fremgikk det også at han hadde vært partner i advokatformaet Steinkjeradvokatene og at han fortsatt bodde på Steinkjer. Han hadde ansatt advokat Kjøren i sitt firma Steinkjeradvokatene en tid før han ble dommer i Frostating Lagmannsrett for deretter å bli domstolleder.


I e-posten fremgår det at han skulle ha med seg to meddommere, lagdommer Sissel Finstad og fagdommer Morten Gunnes.


Sissel Finstad (1966) fra Ogndal i Steinkjer kommune, der Steinkjerordføreren Anne Berit Lein (1968) også kommer fra. Med denne Steinkjer-dominansen: Domstolleder Lindsetmo, Steinkjeradvokatenes advokat Kjøren og lagdommer Sissel Finstad, i en forvaltningssak mot Steinkjer kommune der den gang ordfører og styreleder i Kommunenes Senteralforbund KS Bjørn Arild Gram hadde kommunens øverste ansvar, skal man ikke ha store forhåpninger om en habil saksbehandling. Se hva Kjetil Alstadheim i Aftenposten skriver om dette: Domstolleder Lindsetmo sier også at han ikke har tatt endelig stilling til ankesummens størrelse. Dvs. hvor vidt våre kostnader for ikke å få tatt opp saken som ankesak i lagmannsretten var over 125.000,- kr. Ankegjenstandens (tvistegjenstandens) verdi som det heter.


Det skal vel ikke mye logikk til for å forstå at en veg til 7 fritidseiendommer noen meter unna vårt hushjørnet med vår avkjørsel fra fylkesveg ville representere verditap på vår eiendom som langt overskred 125,000,- kr. Dessuten de kostnadene vi allerede hadde hatt til adv. Per Wold, Advokathuset Trondheim DA etter Bratbergs ulovlige vegbygging.


Mandag 4. april 2016, ca kl. 23:00: Vi åpner e-posten og ser at det var planlagt rettsmekling i stedet for ankeforhandling. Det var også utarbeidet dokument kalt "Rettsforlik" Dette uten at vi var innvolvert. Vi kunne ikke ringe adv. Per Wold på dette tidspunktet. Vi hadde jo fått dokumentert alle våre påstander. Vi hadde bevist at det hadde vært avholdt kartforretning i 1982, mellom den gang eier av vår eiendom og far til dagens grunneier for tilstøtende eiendom, og at grensene ble justert. Dvs: Som vi hadde hevdet siden 2012.


Hva var det de to tidligere ansatte i firmaet "Steinkjeradvokatene" Partner/advokat, Lindsetmo/Kjøren, og advokat Per Wold skulle mekle om?


Hvordan kunne advokat Per Wold inngå en slik avtale, uten at det var klargjort med oss?


I tillegg til den planlagte rettsmeklingen var det planlagt et rettsforlik, der det vises til en forutgående rettsmekling som skulle gjennomføres i stedet for ordinære rettsforhandlinger. Alt dette uten innflytelse fra oss. Klipp i: Full størrelse.

Det skulle senere vise seg at Per Wold hadde et enkeltpersonsforetak, der han hadde foretatt økonomiske misligheter, i tillegg til hans 2-mannsfirma Advokathuset Trondheim DA som vi hadde engasjert. Videre skulle det vise seg at enkeltmannsforetaket var under konkursbehandling. Det skulle føre til at advokat Per Wold mistet advokatbevilgningen. Wold ble senere ansatt som jurist i et større firma i Trondheim.


Det fremgikk også av e-posten fra domstollederen at ankeforhandlingen startet, slik det er vanlig kl. 09:00 neste dag (5. april 2016), (Mandag 4. april 2016 kl. 11:10:).


Ankeforhandlingen som var omgjort til rettsmekling.

Tirsdag 5. april 2016 kl. 06:32:

Vi sender SMS til adv. Per Wold og ber om at møtet innstilles og at det berammes et nytt tidspunkt for ordinære ankeforhandling.

Av SMS-en fremgår det at møtetstart var endret til kl. 10:00. Alt dette var gjort dagen i forveien uten vår medvirkning.


På møtet gikk vi sterkt imot at det ble omgjort til rettsmekling, men at det måtte kjøres ordinære ankeforhandling. Domstolleder Sven-Jørgen Lindsetmo tryglet og ba om at vi måtte aksepterte et forlik. "Vi må få denne saken ut av verden", sa han og ba intenst om at vi godtok et forlik.


Ble lurt av domstollederen i Frostating lagmannsrett.

Lindsetmo skulle da fordele saksomkostningene i en egen sak. Som jurister og advokater hevder så skulle selvfølgelig saksomkostningene ha vært en del av rettsmeklingen når det først var endret til rettsmekling over hode på oss. Domstolleder Lindsetmo hadde ingen forutsetning for å ta stilling til fordelingen av saksomkostninger, når ikke noe av sakkomplekset var realitetsbehandlet.


Adv. Per Wold plasserte seg på motsatt side av bordet og satt og så oss rett i øynene, uten å si et ord, mens domstolleder Lindsetmo insisterte sterkt på forlik. Til slutt faller disse ordene fra oss, sitat:


"Hvis du, (domstollederen), tar hensyn til dramatikken de to siste ukene, (Steinkjer kommunes frigivelsen av kartforretningen fra 1982 og Trondheim metallsøkerklubb sitt funn), så skal vi akseptere et forlik".


Domstollederen lovte å ta hensyn til dette og vi skrev under på forliksavtalen, "mpp".


400.000 kroner - Vår pris for rettmessig behandling.

Det verken domstolleder Lindsetmo eller advokat Per Wold opplyste om var at hovedregelen ved et forlik er at "hver av partene bærer egne kostnader". Hvis Lindsetmo og Per Wold hadde opplyst om dette ville vi aldri godtatt et forlik. Det var ikke noe å forlikes om. Vi hadde fått dokumentert våre påstander, som var i henhold til det som fremgikk av alt fra Statens kartverk sitt offentlig tilgjengelige kartmateriale og skulle således vært tilkjent alle våre saksomkostninger.


Dette var årsaken til at en rettmessig flytting av vegen kostet oss i størrelsesorden 400.000 kroner.


Fra tvisteloven § 19-11 ledd 3 (3) leses:

Verken domstolleder Lindsetmo eller adv. Per Wold informerte om at hovedregelsen ved et rettsforlik var at "hver av partene bærer egne kostnader".


De to lagdommerne Sissel Finstad og Morten Gunnes viste seg ikke i rettslokalene. Oppmøtetid var utsatt med en time . Fra 09:00 til 10:00, noe vi tilfeldigvis fikk informasjon om via SMS-kommunikasjonen med Per Wold kl. 06:32.


Vårt spørsmål til domstollederen er hvordan han hadde tenkt å avvikle ankeforhandlingene i løpet av 5. april 2016, dvs. realitetsbehandlet saken, om vi hadde avvist forliket. Dette tatt i betraktning av at møtestart var utsatt til (kl 10:00), at mekling hadde tatt tid og at det var en stor dokumentmengde.


Vårt neste spørsmål til domstollederen er om lagdommerne Sissel Finstad fra Ogndal i Steinkjer kommune og Morten Gunnes i det heletatt var i rettslokalet på Steinkjer denne dagen.


Dette er spørsmål vi ved to anledninger har stilt Frostating lagmannsrett skriftlig, uten at det er besvart.


For oss synes det hele å være et "spill for galleriet". Vår oppfatning er at forliket allerede var avgjort dagen i forveien (4. april 2016), da de tidligere ansatte i firma "Steinkjeradvokatene", partner og advokat hhv. domstolleder Lindsetmo og adv. Kjøren, og Per Wold avgjorde at det skulle være rettsmekling. Per Wold fra Trondheim, under Lindsetmo sin Frostatingsparaply, med adv. Kjøren som vår motpart, ble ikke sterk nok til å gi oss en rettslig korrekt oppfølging.


I hvertfall syntes det klart fra adv. Per Wold sin side at saken reelt sett var avgjort dagen i forveien da han 4. april 2016 kl. 08:41 sendte e-post til oss, dagen før det som skulle være komplette ankeforhandlinger.


5. april 2016 - Ankeforhandlingsdagen - Habilitet

Førstelagmann (domstolleder) Lindsetmo skulle ha klarlagt sitt forhold til Steinkjer kommune, sitt forhold til Steinkjeradvokatene, sitt forhold til advokat Kjøren og sitt forhold til Kreditorforeningen i 3. etasje på kjøpesentret Amfi på Steinkjer før forhandlingene startet 5. april 2016, kl 10:00.


Steinkjeradvokatene har hatt et omfattende samarbeid med både Steinkjer kommune og kommunens eiendomsselskaper, herunder styreleder Per Tore Bratbergs virksomhet. Bratberg var den som utføret de ulovlige tiltakene. Steinkjeradvokatene med tidligere partner, nå domstolleder i Frostating lagmannsrett, Lindsetmo. I foretaksregisteret finner vi tidligere foretaksnavnet til "Steinkjeradvokatene": "Advokatfirmaet Christensen, Lindsetmo & Ertsaas ANS".


Selvprosederende: Aktører uten prosessfullmektig.

Erfaringene med Advokathuset Trondheim DA ved adv. Per Wold og ankesaken i Frostating lagmannsrett gjorde at vi besluttet å bli selvprosederende. Jordskiftesaken og sak in solidum Bratberg/Grunneier/Grenneiers far henger nøye sammen og vi anket sistnevnte til Trøndelag tingrett avholdt i rettslokalet på Steinkjer med en lokal dommer.


Vi "tapte" saken. Det var ikke overraskende tatt i betraktning av at det var en forvaltningssak, der det var forvaltningen selv (les: Steinkjer kommune) som bidro til at det ble tre saker. Ikke minst at de innvolverte aktørene var:


Ordfører og Kommunenes Sentralforbunds styreleder, nå forsvarsminister.

Domstollederen i Frostating lagmannsrett med åpenbare saksbehandlingsfeil.

Lagdommer med sterk tilknytning til Steinkjer kommune.

Tiltakshaver "veg- og hyttebyggingesak" med sterk forankring i kommunens forvaltning


Veiledningsplikten:

Ikke bare forvaltningen, men også domstolene er lovpålagt veiledningeplikt. Frostating lagmannsrett overså denne plikten ved to anledninger. Først ved tredje forespørsel, der vi redegjorde grundig for domstolens lovpålagte plikt, kom det umiddelbar tilbakemelding fra retten. Les mer om veiledningsplikt og habilitet i vårt brev:


5. mai 2023: Brev til Frostating lagmannsrett


Steinkjeradvokatene og Kreditorforeningen - Inkassosak

Det som overrasket oss er at Steinkjeradvokatene har vært i, og er i kontorfellesskap med Kreditorforeningen, i samme korridor i 3. etasje på kjøpesenteret Amfi på Steinkjer. En videre undersøkelse i foretaksregisteret viser at Steinkjeradvokatenes advokat Rolf Christensen har vært styremedlem/styreleder i Kreditorforeningen på Steinkjer en rekke år. Bror til kona til domstolleder Lindsetmo skal, etter det vi har fått opplyst, ha vært daglig leder av Kreditorforeningen i 3. etasje sammen med Steinkjeradvokatene.

Advokat Kjøren kom til Steinkjeradvokatene/Kreditorforeningen som advokat i 2005. Han ble ansatt av Lindsetmo, i Lindsetmo sitt firma Steinkjeradvokatene. I 2008 ble Kjøren partner frem til han i 2019 etablerte sitt eget advokatfirma "Advokat Anders Kjøren AS".


Advokat Kjørens medvirkning.

Kjøren har gjennom Steinkjeradvokatene vært medvirkende i flere av de genererte delsakene i veg- og hyttebyggingssaken til tidligere ordførerkandidat og styreleder i det heleide kommunale Steinkjerbygg KF, Per Tore Bratberg. Kjøren har gjennom dette både vedlikeholdt og eskalert sakskomplekset. Som tidligere nevnt avviste Kjøren forliks-forhandlinger i Forliksrådet ved to anledninger, både i 2018 og 2019. Det var til og med adv. Kjøren som startet med bruk av rettsapparatet og domstolbehandling med sitt brev til oss 15. juli 2013. Hvis vi ikke aksepterte at et grensemerke ble flyttet, ville Kjøren gå til jordskiftesak mot oss, skrev han. Se tidligere i bloggen.


Trondheim metallsøkerklubb påviste, etter at Kjøren hadde avviklet jordskiftesaken mot oss og vi hadde anket dommen til Frostating lagmannsrett, at grensemerkets beliggenhet var i hht. vår påstand.


Som tidligere beskrevet signerte vi på et såkalt forlik etter press fra domstolleder Lindsetmo, men under forutsetning av at Lindsetmo tok hensyn til dramatikken de to siste ukene før den berammede ankeforhandlingen 5. april 2016. Det at alle våre påstander var verifiserte og at han tok hensyn til dette når han i ettertid skulle fordele saksomkostningene som egen påfølgende sak, (Trondheim metallsøkerklubbs påvisning av grensemerket og Steinkjer kommunes frigivelse av informasjon om kartforretning i 1981/1982).


7. april 2016: Advokatene Per Wold og domstolleder Lindsetmo sin tidligere kollega fra Steinkjeradvokatenes Anders Kjøren skrev hvert sitt prosesskriv vedrørende saksomkostninger. Advokat Per Wold med et saklig prosesskriv. Advokat Kjøren med et prosesskriv med usannheter og ubegrunnede påstander. Dette skulle danne Lindsetmo sin avgjørelsen om saksomkostningene.


8. april 2016 Beslutning og Kjennelse fra domstolleder Sven-Jørgen Lindsetmo.


"Etter en samlet vurdering" er en gjentatt frase som retten benytter når de ikke vil gå inn i realitetene i en sak. Typisk for dette er lagmannsrettens muligheter for ankenekt etter § 29-13 i Tvisteloven. Det er denne rettsregelen advokat Kjøren spilte på under forberedelsene til ankeforhandlingene, og som Lindsetmo videreførte i sin e-post til advokat Wold 4. april 2016 kl. 11:10, dagen før det som skulle være ankeforhandlinger, men som ble et regisert forlik. Klipp fra Lindsetmo sin e-post der han truer med ankenekt:

Lindsetmo sin "Beslutning og Kjennelse" var oss i hende først 4. mai 2016, to virkedager før ankefristen for saksomkostningsavgjørelsen løp ut, gjennom e-post fra advokat Per Wold:


4. mai 2016 E-post fra advokat Per Wold.


Det er interessant at advokat Per Wold angivelig ikke skulle ha fått med seg at Lindsetmo sin "Beslutning og Kjennelse" fra 8. april 2016 ikke var klar før 4. mai 2016, to virkedager før ankefristen for saksomkostningsavgjørelsen løp ut.


Han skriver også at han vil bruke helgen til å skrive anke til Høyesterett. Høyesterett hadde like lite forutsetning for å ta stilling i saken etter et to tosiders prosesskriv fra hhv. advokat Kjøren og advokat Wold. Spesielt med den stilen og usannhetene advokat Kjøren la til grunn.


Hele jordskiftesaken med jordskiftesak, der Kjøren hadde satt opp Bratberg som part, men som i ankesaken ble sak mot grunneier, kunne ha vært en case i ethvert jusstudium i emnet rettssosiologi. Ikke minst under erkjennelse av at jussmiljøet i Steinkjer har bestått av Steinkjeradvokatene som ledende med nære forbindelser til kommunen, Kreditorforeningen og den lokale domstolen. Vi legger til grunn at kommunen har forsøkt å unndra Bratberg for ansvar, til tross for at det var han som foretok ulovlighetene:

Naturligvis var dette en kinkig sak for forvaltningen (Steinkjer kommune), tatt i betraktning av at det var en av forvaltningens egen, styreleder Bratberg fra forvaltningens eiendomsselskap Steinkjerbygg KF, som hadde foretatt alle ulovlighetene. Dessuten det omfattende engasjementet forvaltningen og styreleder Bratberg utviste for å bringe oss til taushet.


Hvordan kan man få en habil behandling av det som opprinnelig var en forvaltningssak, som Steinkjer kommune fragmenterte til tre saker? Hadde kommunen behandlet saken som en ulovlighetssak ville det ikke blitt noen sak.


Hvordan akademia vurderer forvaltningens forhold til domstolene. Kronikk i Aftenposten av professor Eivind Smith UiO "Hvem kontrollerer forvaltningen".


Etterord: Rettssaten Norge Se video.


Se fortsettelse i bloggen: "Forvaltningssak - Steinkjer kommune".


#Steinkjer_kommune #Strandsoneforvaltning #Jordvern #Allemannsretten #Ordfører_Anne_Berit_Lein #Kommunal_og_distriktsminister_Bjørn_Arild_Gram #Kommunalminister #Distriktsminister #Plan_og_bygningsloven #Naturmangfoldloven #LNF_området #100_m_beltet_strandsonen




















3,143 views0 comments

Recent Posts

See All
bottom of page