top of page
Search

Den dømmende makt og forvaltningen.

Updated: Jan 11

Oppdarert: 6. januar 2024 Sammendrag: Se video

Fra Magnus Lagabøtes landlov, via Montesquieu, til Inntrøndelag tingretts landlov. Hvorfor fikk vi domstolreformen? Hvorfor vil Steinkjer kommune reversere domstolreformen?


Vi kom fra reise 16. juni 2011 da det var full aktivitet med gravemaskin og veibygghing ned til Per Tore Bratbergs nyervervede gamle hytte i 100 m beltet i strandsonmen. Vår avkjørsel fra fylkesveg var tatt ibruk og traseen gikk over noe av vår eiendom.


Vi rapporterte ulovlighetene til Steinkjer kommune, derav også ordfører Bjørn Arild Gram. Den øverste politiske ansvarlige for å ta tak i ulovlighetene var Bjørn Arild Gram, nå forsvarsminister. Kommunen trenerte våre henvendelser.


Det var derfor en forvaltningssak, men problemet for Steinkjer kommune var at det var en av forvaltningens egne, både politisk og administrativt, Per Tore Bratberg som var tiltakshaver. Dette førte til at Steinkjer kommune trenerte våre klager i nært tre år før de startet aktivt å motarbeide oss, ved at de vidløftiggjorde forvaltningssaken og generert tre saker.



Kommunal og distriktsminister, tidligere ordfører Bjørn Arild Gram:

Statsforvalteren er en viktig rettssikkerhetsgarantist når det gjelder kommunale enkeltsaker etter plan- og bygningsloven, sier Bjørn Arild Gram. Dette forutsetter at kommunene gir riktige opplysninger i sine høringsdokumenter til Statsforvalteren. Ikke som i Bjørn Arild Grams kommune, Steinkjer kommune, der det er gitt dispensasjon på dispensasjon i strid med regionale og nasjonale retningslinjer. Gjentatte brudd på plan- og bygningsloven og vesentlige opplysninger ble holdt unna Statsforvalteren.


Hvorfor fikk vi ny plan- og bygningslov i 2008? Hvorfor fikk vi de "Statlige planretningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen lang sjøen" i 2011?

Jo, fordi den skulle demme opp mot kommuner som uthuler regelverket, sies det i odelstingsproposisjon 32 2007-2008, som var noe av forarbeidene til ny plan- og bygningslov i 2008.


Statsforvalteren kan ikke bidra til at nasjonale og regionale interesser ikke blir vesentlig tilsidesatt når de ikke kjenner til hva som foregår og når den politiske mantraen er "lokalt selvstyre".


Han gir en tillitsvekkende aura, Bjørn Arild Gram når han står frem som statsråd og snakker med to tunger om Statsforvalteren som rettssikkerhetsgarantist. Se bloggene:



Hvis Steinkjer kommune, med tidligere ordfører Bjørn Arild Gram, får tilbake domstollederen (sorenskriveren) gjennom reversering av domstolreformen og dermed får tilbake "sin egen" lokale domstol, Inntrøndelag tingrett, så vil dette være en suksess for kommunen. Gram var etter det vi forstår den som motarbeidet nasjonale og regional retningslinjer, da han var hjemme i Steinkjers i kommunal forvaltning.


"Fri oss fra vernet, og la oss styre våre kommuner selv", sier tidligere ordfører i Steinkjer kommune, Anne Berit Lein, i et innslag i Trønderavisa 21. august 2021. Mange aplauderte da Senterpartrioppslutningen i Steinkjer kommune ved siste kommunevalg falt fra 44,9% til 21,7%. Med Bjørn Arild Gram sine meritter, som ordfører i Steinkjer kommune, styremedlem og styreleder i Kommunenes Sentralforbund, Kommunal og distriktsminister for så å bli forsvarsminister så representerer han en farlig maktkonsentrasjon som skulle kreve ydmyhet.


Ikke som vi har sett, en systematisk bit- for bitrasering av 100m beltet i strandsonen, og jordvern bare når det tjener han selv og hans brødre i Senterpartiet. Les mer om, den gang ordfører, Bjørn Arild Gram sin lokalforvaltning av Steinkjer kommune, sammen med venn, politikker, tidligere ordførerkandidat og styreleder for kommunens eget eiendomsselskap Steinkjerbygg KF, Per Tore Bratberg.


Han som tok seg tilrette ved å ta ibruk vår avkjørsel fra fylkesveg og anla ulovlig veg over noe av vår eiendom:



Skal ordføreren styre dommeren?, spør Kjetil B Alstadheim fra Aftenposten.

Med Senterpartiets egen unyanserte distriktsideologi, Emilie Enger Mehl som justis-minister, Trygva Slagsvold Vedum og forsvarsminister Bjørn Arild Gram fra Steinkjer, er det en viss fare for at makten flyttes over fra dommeren til ordføreren ved å reversere domstolreformen. Dette var et av hovedpunktene i Hurdalsplattformen. Se Alstadheim sitt innslag, Aftenpostens nettutgave. En forvaltningssak i et slikt miljø vil ha dårlige odds.


I hvertfall Innheredsordførerne kjemper for å få tilbake sin sorenskriver (domstolleder). Steinkjer hadde for noen år tilbake en sorenskriver som var en av "brødrene" i Steinkjer. I en straffesak mot en annen av "brødrene" hevdet sorenskriveren likevel habilitet. Prosessfullmektig for tiltalte var advokat Christian Wiig, noe som etter all sannsynlighet var opphav til at sorenskriveren i lagmannsretten ble funnet innhabil, og måtte vike sete som det heter.

Er det slik vi vil ha det, at all makten konsentreres ut i de lokale småbyene og ofte i de lukkede rom. Klipp fra Trønderavisa 4. mars 2022 viser kjempende Innheredsordførere. Deriblandt Steinkjers ordfører Anne Berit Lein. Vi må nå ha kommet lengre enn den tiden Olve på Egge regjerte og standhaftig sa nei.


Uavhengighet og rettssikkerhet må gå foran arbeidsplasser. Det første er en forutsetning for det andre som igjen er en forutsetning for det tredje, arbeidsplasser. Man må vurdere hva som desentraliseres.


Vi stevnet Steinkjer kommune for den gang Inntrøndelag tingrett, i saken omtalt i vår blogg: "Ulovligheter - Veg og hyttebyggingssak i Steinkjer kommune". Vi hevdet at Inntrøndelag tingrett var innhabil når det gjaldt å administrere en sak mot Steinkjer kommune, dvs en forvaltningssak.


Det som ytterligere skulle ha styrket vår innsigelse til Inntrøndelag tingretts habilitet var at opphavet til saken var en av forvaltningens egne over mange tiår, ordførerkandidaten. Han hadde også vist til sitt store nettverk da han ble forespurt om hvordan han hadde klart å få realisert disse prosjektene.


Vår påstand om innhabilitet ble ikke tatt til følge og hovedforhandlingene ble avviklet på Sørsileiret på Steinkjer. Domstol og forvaltning nærmest vegg i vegg. Dommen ble beviselig silt og selektiv. Vesentlige vitnesbyrd ble holdt unna og bevis/sammenhenger ikke referert. Kommunen har motsatt seg vår anke til Frostating lagmannsrett.


I debatten om antall domstoler og lokalisering må vi huske, om ikke barnelærdommen, så skulle vi alle ha lært dette i videregående skole engang: Det såkalte "maktfordelingsprinsippet". Uavhengighet mellom den lovgivende makt, den utøvende makt og den dømmende makt. Kanskje dette kunne være en ide:


At Senterpartiet alltid åpner sitt landsmøte med å repetere dette bevingede begrepet: "Maktfordelingsprinsippet", taktfast 5 ganger. før de starter med sakslisten. Eller enklere, kanskje begrepet "Uavhengighet".


I Steinkjer er/var det meste plassert i eller ved Statens hus, på Sørsileiret. Både domstol, forvaltning og politiet/forliksrådet. De spiser lunsjen sammen i en felles kantine på Statens hus. Da vi var der i saken mot Steinkjer kommune spiste vi selvfølgelig lunsj i den samme kantina. Kommuneadvokaten plasserte seg en del bord unna oss og jammen dukket også advokat Kjøren fra Steinkjeradvokatene opp. Kjøren som skulle bli prosessfullmektig i flere av delsakene.


Kjøren var advokaten til han som sammen sto bak ulovlighetene, Per Tore Bratberg sammen med grunneier og far til grunneier, i den privatrettslige saken. Det hører med til historien at Kjøren og hans advokatfirma Steinkjeradvokatene har hatt mange oppdrag for Steinkjer kommune. Vi kan likevel ikke si at dommeren dukket opp i samme settingen, men det ligger i sakens natur at alle disse maktapparatene ikke skal lokaliseres slik i en småby, der nettverkene gjennom generasjoner er hermetisert. Det bryter med et flere hundre år gammelt erkjent prinsipp, "Maktfordeling".


Ikke spørsmål om hvem som har rett, men hvem som får rett.

Det skal umenneskelig integritet til for at en dommer fra lokalmiljøet dømmer forvaltningen, når saksøker er en selvprosederende. Dette, selv om saken er aldri så god. For å sitere en uttalelse: Selv dommere hopper over gjerdet der det er lavest. En annen gjengs uttalelse fra jussmiljøer er at det ikke er spørsmål om hvem som har rett, men hvem som får rett.


Lydopptak i norske domstoler.

I en av våre saker, som vi selvprosederte, spurte advokat Kjøren innledningsvis om vi gjorde lydopptak. Vi svarte "nei" og han ville at dommeren skulle protokollføre dette. Deretter kom tiriadene:


Med et stadig økende stemmevolum: "Fylkesmannen (statsforvaltneren) har tatt feil, sivilombudsmannen har tatt feil, kommunen har tatt feil, jordskifteretten har tatt feil, lagmannsretten har tatt feil, høyesterett har tatt feil og advokat Per Wold har tatt feil".


"Da blir det en fasinerende samling om hvem som har rett", sa han.


Mer om Kjørens saksbehandling i vår blogg:


Hva var Kjørens hensikt med denne tiriaden? Jo, det er sosialpsykologi, Det er klassisk hersketeknikk. Hvorfor var Kjøren så interessert i om det ble gjort lydopptak? Var det noe han ikke ville stå for, eller skjule? Hvorfor var han så interessert i at vårt "Nei" skulle protokollføres?


Dommeren var en relativt ung dommer, opplevdes som sympatisk. Kjøren er holdt for å være en god advokat med lang erfaring. Likevel, i en av de andre delsakene, ville han motsette seg at våre fellende bevis om grensemerkeplassering ble lagt frem, at Trondheim metallsøkerklubb sine funn ble lagt frem.


Hva er så definisjonen for en god advokat?

Er det en advokat som opptrer i henhold til "Regler for god advokatskikk" RGA og har rettferdighet som høyeste mål, eller er det en advokat som slåss kynisk for å "vinne". Dommerfullmektig kan være en ung person som har bestått en master i rettsvitenskap, dvs. er jurist som ikke har advokatbevilgning.


Uavhengig av kompetanse oppstår det her sosioøkonomiske forskjeller som lett går utover rettssikkerheten. Styrkeforholdet i negativ retning: - advokat Kjøren - dommerfulmektigen - den selvprosederende.


Klipp fra Aftenpostens debattspalte "Uansvarlig domstolreversering". (med tillatelse fra forfatter).


Hvorfor gjøres det ikke lydopptak av alt i norske domstoler? Da kunne man ha hørt advokat Kjørens tiriade om igjen. Dvs. hatt bevis. Slik at ingen tror at vi lyver. En annen blogg om lydopptak m.m.


Av en sterk kvinne. Med tillatelse fra forfatter: https://www.villmarken.no/rettsvesen/

Oppdatert: 15. august 2022.

Ankenekt truer rettssikkerheten

Kronikk i Aftenposten: Adv. John Christian Elden og Terje Sverdrup Mår

I kronikken fremgår det, sitat:


Ressurshensyn foran rettssikkerhet

"To av tre straffesaker blir nektet anke til lagmannsretten. Det er et klart uttrykk for at rettsvesenet prioriterer ressurshensyn høyere enn rettssikkerhet".


Det er all grunn til å tro at det er enda verre når det gjelder sivile saker.


I vårt sakskompleks erfarer vi ankenekt etter § 29-13 i tvisteloven, "Krav til samtykke. Nektelse". Det var Steinkjer kommune sammen med ordførerkandidaten som genererte tre saker. Etterhvert godt støttet av Steinkjeradvokatene ved adv. Kjøren. Det var Kjøren som startet med bruk av domstolene og stevnet oss for jordskifteretten.


Deretter kom delsakene med vår stevning mot Steinkjer kommune i tingretten og deretter mot ordførerkandidaten, grunneier og grunneiers far in solidum. Begge med oss som selvprosederende. Det var gjentatte saksbehandlingsfeil, faktafeil og viktige bevis som ble holdt utenfor og ikke vurdert fra rettens side. Dvs. både i den offentligrettslig delsaken og i den privatrettslig delsaken.


Det fremgår at deler av den andre dommen er avskrift fra den første og at det derav er den samme feil i saksbeskrivelsen i begge disse to dommene. Klipp fra hver av dommene:


2019.06.12 Dommen i Inntrøndelag tingrett, Steinkjer. Dommer John Morten Svendgård.

2021.07.26 Dommen i Trøndelag tingrett, rettssted Steinkjer. Dommer Espen Haug.

Sannheten ble presentert av oss kronologisk, første gang i tingrettssaken mot Steinkjer kommune, med vårt omfattende 1200 siders dokumentasjon/bevismaterialet. Der fremgår det at beskrivelser i dommen var feil eller unyansert fremstilt. I dommen fra den privatrettslige delsaken finner vi det samme gjengitt ordrett som i den offentligrettslige delsaken.


I vår ankesak, etter den privatrettslige delsaken, refereres det til de samme formuleringene som i de to tingrettsdommene.

2022.05.06 Frostating LR ankeutvalget: Dommerne Sissel Finstad, Erlend Malvik Moen og Ivar Sølberg.

Dessuten var det ikke grunneieren som reelt sett trakk søknaden i mai 2012. Implisitt grunneiers partsforklaring, i den privatrettslige delsaken, var det ordførerkandidaten som bygde vegen for å få vegrett. Det var han som finansierte vegbyggingen, kunne maskinentrepenøren som vi stevnet som vitne, fortelle. Sammen med grunneiers far hadde han mangemilliongevisten av den ulovlige vegbyggingen. Grunneieren ble brukt til å få realisert vegen til hyttefeltet. Grunneier selv eide ingen av hyttene i feltet. Se bloggen:



"Konkluderte kommunen etter hvert" skrives det i dommene.

Det var etter omfattende fotodokumentasjon fra oss vinteren 2012-2013 at kommunen ble nødt til å erkjenne at dette ikke var landbruksveg, men i hovedsak veg til fritidsformål. Dvs. at saken skulle behandles etter plan- og bygningsloven.


3. februar 2013: E-post med fotodokumentasjon til utviklingssjef Gunvor Aursjø.


Likevel skriver dommerne i tingrettssakene og ankeutvalgets tre dommere unisont:

"konkluderte kommunen etter hvert med at saken måtte behandles etter plan- og bygningsloven idet vegen også var etablert til fritidsformål. Grunneier trakk deretter søknaden den 20. mai 2012".


Dommerne, verken John Morten Svendgård eller Espen Haug, nevner noe om det de i "klippene" over kaller høringsrunden, hva Fylkesmennen (Statsforvalteren) svarte på denne høringen. Dette dokumentet forteller mye om hvordan kommunen og ordførerkandidaten har opptrådt sammen. Ordførerkandidatens erfaring med byggesaker i det heleide kommunale selskapet "Steinkjerbygg", med sitt eget firma "Per Tore Bratberg prosjektledelse", skulle ha all erfaring/kompetanse til å ha full innsikt i regelverket tilknyttet byggesaker. Han hadde da benyttet den ulovlig anlagte vegen i over et år da Statsforvalteren skriver dette:


Fylkesmannens (Statsforvalterens) høringsuttalelse.


Dommerne sier heller ikke noe om befaringen det vises til. Det var ingen skriftlig innkalling til befaringen 15. juni 2012. Det var ingen deltakerliste. Det var ingen saksliste. Det var ikke noe møtereferat. De som møtte var 6 menn, bygningssjefen, landbrukssjefen, ordførerkandidaten, grunneiers far og de hadde med seg to vitner som begge kunne fortelle at det alltid hadde gått veg i traseen. Grunneier møtte ikke.


Vi oppfattet at agendaen bak møtet var alt annet enn å finne en konstruktiv løsning på saken. Det var å bringe oss til taushet. Bygningssjefen og ordførerkandidaten løp foran og hevdet at "kanskje var hele avkjørselen fra fylkesveg på grunneierens eiendom". Ulike tilgjengelige kart fra Statens kartverk.


Domstollederen og forsvarsministeren.

Domstolleder i Frostating lagmannsrett Sven-Jørgen Lindsetmo og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (tidligere ordfører i Steinkjer kommune) er sentrale aktører i sakskomplekset. Begge fra Steinkjer og bodde/bor i Steinkjer.


Det var den første av disse som administrerte ankeforhandlingene etter jordskiftesaken til et såkalt forlik, uten å informere om virkningen av et forlik. Det at hovedregelen ved et forlik er at hver av partene må bære sine egne kostnader. Det var dette som medførte kostnader i størrelsesorden 300- til 400 tusen kroner for rettmessig å få flyttet vegen.


Den andre var tidligere ordfører i Steinkjer kommune og styreleder for Kommunenes sentralforbund KS, nå forsvarsminister, Bjørn Arild Gram, som ikke ville snakke med oss. Det var han som var den øverste politiske ansvarlige for at Bratberg kunne anlegge og benytte den ulovlige anlagte vegen i 5 år før den ble flyttet.


Habilitet - Frostating lagmannsrett sine dommere.

Vil Frostating lagmannsrett med flere innvolverte dommere, med forankring i sakskomplekset tidligere, være habil til å administrere vårt sakskompleks? Det er merkelig at domstolen selv ikke innser at saken må ut av Frostating lagdømme, se delbloggen:



Ankesiling for å avlaste arbeidsbelastning

I kronikken i Aftenposten, av advokatene Elden og Sverdrup Mår, fremholdes det også, sitat:


"Lagmannsrettene har jevnt over et ganske høyt arbeidspress, og ordningen innebærer en stor fristelse til å benytte ankesiling som middel til å oppnå en rimelig arbeidssituasjon".


Hvem blir de første skadelidende?

Det er all grunn til å tro at det blir de selvprosederende. En kategori aktører som har liten eller ingen mulighet i et rettsapparat der det ikke skjer lydopptak. Dommere og/eller motpartens advokat kan opptre uten å måtte stå for eventuelle brudd på "Etiske prinsipper for dommeradferd" og "Regler for god advokatskikk" RGA. Det er ofte styrkeforholdet dommer/advokat mot selvprosederende som blir avgjørende for mange dommer uten at det i ettertid kan verifiseres.


Berammer ikke med selvprosederende, men bare med advokatfirmaer.

Våre mange erfaringer som viser hvordan domstolene motarbeider selvprosederende. I en berammingssak uttrykte saksbehandler at de ikke berammet med selvprosederende, men bare med advokatfirmaer. Dette var en sak der vi hadde intensivarbeid over to uker og som berørete mange tredjepersoner i stor grad.


De selvprosederende som aktører.

Hør hva saksbehandler sier, om selvprosederende.

Se hva den europeiske menneskerettighetskonvensjonen EMK sier om retten til en rettferdig rettergang.


Art. 6 Retten til en rettferdig rettergang.


Forvaltningssaker, selvprosederende og ankesiling - Aktørportalen

Det er grunn til å tro at det er stor avstand mellom akademia og det som skjer i norske domstoler. Det ligger i sakens natur at miljøet i rettssalen, med de svarte kappene, ikke er det miljøet som går i spissen for reformer eller miljøet som skaper nytenkning. Her vises det til selvprosederende og manglende tilgang til kommunikasjonsplattformen "Aktørportalen", noe som gir professjonelle aktører (advokatene) et stort fortrinn.


28.oktober 2016 ble det innført "Forskrift om elektronisk kommunikasjon med domstolene". Dette skulle også gjelde selvprosederende. Til å begynne med var ikke alle domstolene innvolvert. Først 9. mars 2020 skulle det gjelde alle, gjennom forskriften "Endring i vedtak om ikraftsetting av forskrift fra 2016". Vi har gjentatte ganger forsøkt å få tilgang, men er blitt avvist. I flg. forskriften skulle Frostating lagmannsrett ha gitt tilgang for selvprosederende fra 28. oktober 2016, Inn-Trøndelag tingrett 22. november 2018. 9. mars 2020 skulle alle domstoler gi tilgang til Aktørportalen.


I forbindelse med Kreditorforeningen Steinkjer sin innkassosak mot oss, for Steinkjer kommune, og Steinkjeradvokatenes nære relasjoner til både Steinkjer kommune og Kreditorforeningen kan ikke dette tolkes som annet en inhabilitet. Det var dette firmaet som skulle tvangsinndrive kr. 186.441, - fra oss. Se omtale av inkassosakene i bloggene:



Innhabiliteten forsterkes ytterligere av at Steinkjeradvokatene var involvert i flere av delsakene og at domstolleder Lindsetmo, som også hadde en bakgrunn fra Steinkjeradvokatene, satte seg selv opp til å administrer en av ankesakene. Steinkjeradvokatenes, adv. Kjøren var prosessfullmektig i samme delsak.


Vi hadde grundige innsigelser til Kreditorforeningen uten at vi fikk tilbakemelding. Vi vet ikke om Kreditorforeningen oversendte våre innsigelser til Steinkjer kommune.


Dette føret til at vi stevnet Steinkjer kommune ved prosessfullmektig Kreditorforeningen ved Annelise Rønning for Oslo tingrett.


Hvem er det som kontrollerer domstolene? Hvem er det som kontrollerer forvaltningen?

Det som bør være uomtvistelig i 2022 er at avstanden mellom disse to institusjonene må være stor.


Lydopptak i norske domstoler - Stortingsvedtak i 2005.

Her skal vi vite at Stortinget hadde et vedtak i 2005 om at det skulle gjøres lydopptak i norske domstoler, på lik linje med de andre nordiske landene. Enda er ikke dette gjennomført. I de akademiske jussmiljøene hevdes det at Norge bør, som de andre landene etablere særdomstoler som er spesialisert på forvaltningssaker. Rettssikkerhet var Stortingets begrunnelse.


Man stiller seg tvilende til allmenndommernes kompetanse i forvaltningssaker. I likhet med Sverige, Finland og Danmark er forslaget, såkalte forvaltningsdomstoler. Økonomi er begrunnelsen for at Norge sitter på gjerdet når det gjelder innføring av utstyr for lydopptak i norske rettssaler.


Ikke skulle tro eksisterte i Norge.

Det er vel et fåtall av borgere som involveres i en sak, som vår, der forvaltningen genererer tre saker. Privilegiet, hvis man snur det til noe positivt, er at man ser "innsiden" av et retts-system som man ikke skulle tro eksisterte i Norge. Våre gjentatte påstander om innhabilitet, dommere og domstolledere som har sterk tilknytning til lokalmiljøet i Steinkjer kommune og som har vært innvolvert i vesentlige saksbehandlingsfeil, dukker opp i nye situasjoner. Hvoretter lagmannsretten sender vår habilitetsinnsigelse til Høyesterett som konsekvent stadfester lagmannsrettens habilitetsvurdering, uten å imøtegå våre påstander, for deretter å avvise habilitetsinnsigelsen. I enkelte situasjoner er det registrert direkte faktafeil i Høyesteretts sin beslutning. Er dette en konsekvens av ressursknapphet?


De politiske styringene på Stortingsplan synes å være svært høyverdige. Et viktig dokument som beskriver dette er Domstolkommisjonen utredning: NOU Norges offentlige utredninger 2020:11.

Etter våre erfaringer, som selvprosederende, synes det å være stor avtand mellom det som fremgår av overnevnte utredning og det som skjer i domstolene. Eller mer populært, stor avstand mellom "liv og lære". Dette bekreftes ytterligere ved å studere Tvistemålsutvalgets rapport:

NOU 2001:32 Bind A og NOU 2001:32 Bind B. Rett på sak. Lov om tvisteløsning.


Disse kloke damene.

Hva om vi hadde levd på 1600 tallet og sagt til makthaverne: Dere brenner ikke disse kloke damene. Hva ville skjedd?


Heksemonumentet: Rettens bevisvurdering - Vannprøven



1,005 views0 comments
bottom of page